Sterkt økende vedlikeholdsetterslep på jernbanen

I slutten av mai fikk jernbanen sterk kritikk av riksrevisjonen som kalte det "kritikkverdig" at en så stor del av toga ikke går i rute og at omfanget av forsinkelser og innstillinger på jernbanen har økt. Samferdselsdepartementet har ikke gjennomført tilstrekkelige tiltak for å nå sine mål og jernbaneinfrastrukturen er dårlig vedlikeholdt og mangler fornyelse. Riksrevisjonen påpeker også at aktørene og bruken av virkemiddel er for dårlig samordnet.

Hvert tredje godstog er forsinket

Ifølge tall fra Riksrevisjonen er hele 1 av 4 persontog forsinket eller innstilt, og hvert tredje godstog – og det har blitt stadig verre de siste årene.

For godstog er situasjonen enda verre. Det er blitt 12.000 flere timer med forsinkelse siden 2016. Dette til tross for at det har blitt satset stadig mer på jernbanen. Det har vært en dobling i finansieringen siden 2016.

Egen rapport

Nå viser også Bane Nor sin egen rapport "InfraStatus 2023" at behovet for langsiktig vedlikehold på jernbanen har økt med 11 milliarder kroner på ett. Over en femtedel av anleggene trenger fornyelse de neste 12 årene. Rapporten som beskriver jernbanens tilstand ved utgangen av fjoråret viser at behovet for vedlikehold stadig øker.

Store Behov fremover

«InfraStatus 2023» peker særlig på to store behov i årene framover: 

• Deler av kontaktledningsanleggene landet over må rustes opp. Det er disse anleggene som gir togene strøm så de kan kjøre. Det er nylig satt i gang et stort arbeid for å skifte ut kontaktledningene mellom Hønefoss og Haugastøl på Bergensbanen. 
• Vi må utbedre dreneringen langs jernbanen, for å hindre flom og ras. I den forbindelse må minst 5000 stikkrenner fornyes. Dette er dreneringsrør som går under jernbanen – fra en side til den andre, slik at vannet kan renne fritt og ikke skaper oversvømmelser og ødeleggelser.

Ruster opp tømmerterminal

– Årets rapport viser tydelig at det må satses på oppgradering av flere anlegg, hvis jernbanen skal imøtekomme samfunnets forventninger og krav til punktlighet og pålitelighet. Politikerne har sett behovet og foreslår nå mer penger til drift og vedlikehold, sier Sverre Kjenne, konserndirektør for Digitalisering og teknologi i Bane Nor.

123 milliarder

I 2023 ble jernbanens tilstand klassifisert som «god», til tross for at 22 prosent av anleggene trenger fornyelse de neste 12 årene. Det vil koste 123 milliarder kroner. I 2022 var det tilsvarende anslaget på 112 milliarder kroner. Behovet for vedlikehold har med andre ord økt med 11 milliarder kroner på ett år.

På sensommeren i fjor ble store deler av Østlandet og Sør-Norge rammet av enorme nedbørsmengder under ekstremværet «Hans». De delene av jernbanen som klarte seg bra var nye anlegg eller hadde godt vedlikeholdte stikkrenner og drenering. Andre steder ble det derimot store skader etter ras og oversvømmelser. Bane Nor har nylig kartlagt flomkapasiteten langs jernbanen, og det viser seg at flere anlegg ikke er dimensjonert for å håndtere klimaendringene vi opplever. 

Uavhengig av dette har Bane Nor nylig kartlagt nedbørsfeltene til stikkrennene langs jernbanen. Vi har funnet ut at minst 3000 av dem ikke er dimensjonert til å tåle mindre flommer (femårsflom). Bane Nor er allerede i gang med å oppgradere dreneringen mange av disse stedene.

Over tid har antall togavganger og passasjerer på jernbanen økt betydelig. Det er svært positivt, men på flere strekninger er kapasiteten sprengt, og togene kjører i kø. Dermed vil små feil spre seg raskt, og føre til at flere avganger blir forsinket. Den store trafikkmengden fører også til at gammel og utdatert jernbane slites ned raskere enn vi klarer å fikse den.

– Vi har mye gammel infrastruktur og en del nedslitte anlegg. Det gjør arbeidet vårt komplisert, tidkrevende og dyrt. Det finnes ingen enkle løsninger som gir raske resultater. Vi jobber for å styrke jernbanen på sikt, i samarbeid med togselskapene og våre øvrige kolleger i sektoren, sier Thor Gjermund Eriksen, konsernsjef i Bane Nor.