Hvert tredje godstog er forsinket
Riksrevisoren kommer med krass kritikk av Samferdselsdepartementet, Bane Nor og Jernbanedirektoratet.
Det blir stadig flere forsinkelser og innstillinger på jernbanen, viser Riksrevisjonens nyeste undersøkelse. Hovedårsaken er feil i infrastrukturen. De som bruker jernbanen, står igjen med et dårligere togtilbud.
– Samferdselsdepartementet, Jernbanedirektoratet og Bane Nor har lenge visst om utfordringene på jernbanen. De har fått mye penger for å sikre et godt togtilbud, men har ikke gjort det som trengs av vedlikehold og fornyelse. Konsekvensen er at vi står igjen med et dårligere togtilbud, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
De siste årene har Stortinget bevilget mye penger til investeringer, drift, vedlikehold og fornying på jernbanen. Fra 2016 til 2024 økte bevilgningene med 12,6 milliarder kroner, til totalt 26,3 milliarder – nær en dobling på åtte år (reelle tall). Målet har vært å skape et godt togtilbud for privatpersoner og næringsliv.
Riksrevisoren har regnet ut hvor mange tog som faktisk var i rute i perioden 2016 til 2023. Resultatene er dette:
- I 2023 var hvert fjerde persontog og hvert tredje godstog forsinket eller innstilt.
- Fjoråret ga det dårligste resultatet i hele perioden. Da var togene forsinket med totalt 37.000 timer – 12.000 flere enn i 2016.
- Andelen forsinkelser og innstillinger har økt med åtte prosentpoeng i perioden. Det gjelder både persontog og godstog.
Til tross for større bevilgninger går altså utviklingen i feil retning.
– Det er rett og slett ikke holdbart at en så stor del av togene er forsinket eller innstilt. Det går utover hverdagen til folk. Det går utover næringslivet. Her må det tas grep raskt, hvis ikke kan flere komme til å velge bort toget, sier Schjøtt-Pedersen.
Mindre fornøyde brukere
Den siste kundeundersøkelsen til Jernbanedirektoratet viser at de som reiser med tog, er mindre fornøyde enn før. Forsinkelser og innstillinger er en av hovedgrunnene, sier kundene.
I tillegg til misfornøyde kunder koster forsinkelser og innstillinger samfunnet mye penger. Derfor har Riksrevisjonen undersøkt hvorfor så mange tog ikke er i rute.
Undersøkelsen viser at hovedårsaken er dårlig infrastruktur. Det er Bane Nor sitt ansvar.
Feil i infrastrukturen får store konsekvenser for togtrafikken og de som reiser. Feil på jernbanespor, signalanlegg eller med strømtilførselen fører til innstillinger og store forsinkelser. De siste årene har vi sett dette for eksempel på Follobanen, ved Oslo S og i Bergen. For mange har dette ført til ulemper over lang tid.
Etterslepet øker fortsatt
– Det er kritikkverdig at infrastrukturen er dårlig vedlikeholdt og mangler fornyelse. Til tross for en betydelig økning i bevilgningene til jernbanen, er vedlikeholdsetterslepet stort og det øker fortsatt, understreker Schjøtt-Pedersen.
Samferdselsdepartementet må følge opp Bane Nor bedre og sørge for at pengene Stortinget bevilger, blir brukt til å gi et bedre togtilbud.
Også andre typer feil fører til forsinkelser og innstillinger. Uventede hendelser, for eksempel ekstremværet «Hans», er en årsak som myndighetene ikke rår over. Feil på selve togene er også en viktig årsak. Det er togselskapene som har ansvaret for å gjøre noe med disse.
– Må jobbe med punktlighetskultur
En mindre forsinkelse ett sted kan raskt forplante seg og påvirke større deler av togtrafikken. Problemet blir enda større når flere tog settes inn og kapasiteten er på bristepunktet.
– Hele jernbanesektoren må jobbe med punktlighetskulturen sin. Det kan se ut til at aksepten for forsinkelser er for stor. Slik skal det ikke være, avslutter Schjøtt-Pedersen.
