Utviklingen faller i fisk

I 2007 var det 30 slakterier som produserte ca. 233.000 tonn. I 2017 produserte 18 slakterier ca. 475.714 tonn.

Dette har stor påvirkning på transporten i Nord-Norge hvor 35-40 prosent er utgående fisk.

Daglig leder Stig Nerdal i Transportutvikling AS presenterte strukturendringer, endrede transportbehov og utviklingstrekkene innen fisketransporten på konferansen Nordnorsk sjøtransport i Narvik denne uken.

Pr. 2018 er 12 av 30 slakterier og produksjonsanlegg avviklet siden 2007.

I 2007 produserte det største slakteriet i Nord-Norge 38.300 tonn ferdig utgående hovedprodukt. I 2017 produserte det største slakteriet ca.75.000 tonn.

Ifølge Nerdal skyldes dette i liten grad konkurser, men kommersielle valg.

Laksen transporteres til markedene for det meste med bil, eller i kombinasjon mellom bil, jernbane og fly. Det er i stor grad ferske produkter. Ca. 90% er eksport til andre land.

Må tas grep

– Slakteriene er som regel ikke lokalisert ved jernbaneterminalen, eller ved hovedveien, flyplassen eller havnen. Det er et stort problem, sier han og fortsetter:

- De finnes gjerne ved enden av en nedslitt fylkesvei. Fylkesveinettet, som er 2-3 ganger så langt som riksveinettet har et formidabelt vedlikeholdsetterslep.

Elendig veistandard gjør at transportaktøren må pakke om deler av last på vårparten når telehivene er som verst, for å hindre skadet last og emballasje.

Nerdal fremhever at færre slakterier og mer laks gir strukturendringer og nye veitransportutfordringer.

- Transportarbeidet på vei oppstår i stor grad rundt slakteriet, og hvor bil er det foretrukne transportmiddel, sier Nerdal som viser til stor fergeavhengighet.

Fem større slakterier er 100% avhengig av ferge.

Nerdal stiller følgende spørsmål: Blir slakteriene lokalisert der transportstrukturene er best, eller er det andre faktorer som til slutt styrer hvor man etablerer seg som integrasjon og sammenslåing, stordriftsfordeler?

– Mulighetene som følge av endret og bedret logistikk er store, sier Nerdal.