- Ny havnelov uten virkemidler
– Det trengs andre virkemidler enn dette for å få mer gods sjøveien.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Styreleder Halvard Aglen i Norske Havner er på ingen måte fornøyd med den nye Havne- og farvannsloven.
Samferdselsminister Jon Georg Dale og regjeringen får kritikk fra Norske havner for det som skulle bidra til mer sjøtransport.
– Jeg kan ikke se at loven i seg selv bidrar til å flytte gods fra vei til sjø, sier Aglen.
Regjeringen la onsdag frem forslag til ny havne- og farvannslov. Den skal forbedre vilkårene for sjøtransport, bidra til å nå transport- og næringspolitiske mål og ivareta miljøhensyn.
- Mange hensyn å ta
- Konkurransen om sjøarealene har økt de senere årene, og mange har interesser i å benytte kystsonen til ulike formål. Vi legger derfor opp til at den nye havne- og farvannsloven skal favne bredere enn bare sjøtransport- og havnenæringen, sier samferdselsminister Jon Georg Dale.
Han påpeker at loven skal legge til rette for mer markedsorientert havnedrift og bedre ivareta næringsinteresser og andre brukergrupper av farvannet. Havne- og farvannsloven har betydning for mange.
- Vi har lyttet til sjøtransportnæringen, kommunene og andre brukere av farvannet når vi har utarbeidet den nye loven, sier Dale.
Den nye loven innebærer blant annet endringer i hvem som har ansvaret for de ulike oppgavene i farvannet: Staten vil nå ta ansvaret for farvannsutbedringer samt navigasjonsinnretninger i hele farvannet, også i kommunens sjøområde.
Ment som en styrke
I den nasjonale havnestrategien i 2015 ønsket regjeringen å utvikle et regelverk som skulle styrke sjøtransportens konkurranseevne og lykkes med å overføre mer gods fra vei til sjø. Det var også utgangspunktet for utvalget som skulle fremme forslag til ny havne- og farvannslov, som skulle bedre sikkerheten til sjøs og tilrettelegge for effektiv og miljøvennlig sjøtransport.
- Norske Havner kan ikke se at loven i seg selv legger til rette for at mer gods fraktes langs sjøveien. Dermed svikter den på ett av de to hovedområdene den skulle forbedre. For å få mer godstransport langs sjøveien, trengs det andre og sterkere virkemidler, sier Norske Havners styreleder.
Aglen viser til at Norge de neste årene vil oppleve sterk trafikkvekst og økte krav om å få ned klimautslipp både nasjonalt og lokalt.
- Vi er inne i en kritisk periode, og må leve med dagens beslutninger i mange år fremover. Parisavtalen forplikter Norge til å halvere utslippene innen 2050. Hvis vi skal innfri våre utslippsforpliktelser, må miljøvennlig sjøtransport være konkurransedyktig for å oppnå en bedre fordeling mellom transportalternativene. Det er en klar konflikt mellom kravene til reduserte utslipp og prognosene for transportsektoren, sier Aglen.
Politikernes ansvar
Havnene står foran investeringer som har nasjonal betydning både for klima- og miljø, trygg og sikker transport, beredskap og næringsutvikling. Havnenes verdier har frem til nå vært skjermet og forbeholdt utvikling av havnene, men i forslaget åpner regjeringen for at eierne nå kan ta utbytte fra havnevirksomheten.
- Det er ikke til å legge skjul på at Norske Havner helst hadde sett en strengere utbyttemodell enn det som ser ut til å ligge i forslaget. Dersom dette blir det endelige resultatet, er det viktig at politikerne er bevisst sin rolle og sitt ansvar som havneeiere og forvalter utbyttemuligheten godt i tråd med det samfunnsansvaret havnene har, sier Aglen.
Helt siden 1990-tallet har det vært et politisk mål at godstransport over lange avstander i størst mulig grad skal overføres fra vei til sjø og bane.
- Først og fremst må vei- og sjøtransport konkurrere på likere vilkår. Deretter må det satses på infrastruktur som fremmer sjøtransport som det naturlige transportvalget. Prioriteringene i Nasjonal transportplan (NTP) gjør at sjøtransport stiller med handikap i konkurransen om godset. Saken blir ikke bedre når tiltakene som står i planen ikke blir fulgt opp med årlige bevilgninger. Mens veibevilgningen har vært rekordstore, ligger satsingen på kyst 1,2 milliarder kroner under målet i NTP allerede etter to år, sier Aglen.
- Jeg kan ikke se at den nye loven oppveier for dette på noen som helst måte, avslutter Aglen.