VERTIKALT LANDBRUK
Har slått rot i Moss – og det spirer og gror på lageret
MOSS: Innendørs dyrking av salat, krydderurter og bær året rundt, tett på forbrukermarkedet, brer om seg rundt om i verden. Nå er konseptet i full gang også i Norge hos Onna Greens i Moss.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
En kjapp snartur etter avkjøringen på E6 ved Mosseporten ankommer vi Vanemskogen næringspark. Lagerbedriftene ligger tett i tett inne i næringsparken. Med ferdigvarelageret til steinullprodusenten Rockwool og 3PL-lageret til Best Global Logistics som nærmeste naboer, parkerer vi ved et grått og forholdsvis anonymt lagerbygg som huser 17 ansatte. Det er her eierne i Onna Greens legger grobunnen for en grønn revolusjon i norsk matvareproduksjon.
Hydroponisk dyrking og vertikalt landbruk
Hydroponisk dyrking har eksistert i flere tusen år. Konseptet går ut på å dyrke planter direkte i vann, uten bruk av jord. Gi frøene lys, varme, vann i sirkulasjon som gir tilgang på frisk næring, og plantene vokser minst like godt i vann som i jord.
Enkle hydroponiske løsninger for hjemmebruk kan kjøpes for en billig slant i nærmeste hagebutikk. Men det Onna Greens har dratt i gang i Moss, etter vår kjennskap som første aktør i Norge, er hydroponisk dyrking i industriell skala. Siden man i en slik produksjonsprosess ønsker å utnytte gulvarealet optimalt gjennom å dyrke vekstene i flere etasjer, omtales produksjonsprosessen ofte som vertikalt landbruk.
Lavere vannforbruk enn ved tradisjonell dyrking i matjord, samt at man på kunstig vis kan skape et ideelt vekstklima uavhengig av sesong, gjør at hydroponisk dyrking trekkes frem som et godt tilskudd til en mer bærekraftig utvikling for matvareproduksjon. Foreløpig er det salat, krydderurter og bær som har vist seg å kunne være økonomisk bærekraftige.
Crispisalat hos Oda siden april
Teknologien, som blant annet inkluderer spesialutviklede LED-lys som stimulerer til god plantevekst samt ventilasjonssystem som sørger for optimal temperatur og luftfuktighet, åpner for en stor bredde i hvilke produkttyper som kan dyrkes frem i produksjonsanlegget.
Per i dag er det kun ett produkt som har funnet veien til butikkhyllene, eller nærmere bestemt handlekurven på nett. Crispisalat ble tatt inn som en del av Odas vareutvalg i april og erstatter tidligere importert Crispi. Dagens produksjonsanlegg har en kapasitet til å dyrke cirka 350 tonn salat i året, det vil si nesten ett tonn salat per dag.
Are Andenæs Huser, en av grunnleggerne i Onna Greens og som i dag bekler rollen som styreleder i selskapet, var kjapp til å legge til at et slikt tall mest er av teoretisk interesse.
– Kapasiteten på 350 tonn gjelder for hodesalat og ved full produksjonsutnyttelse. Det er et stykke til vi er der. Som nevnt er vi nå nettopp kommet inn i sortimentet til Oda og vi håper vi kan nå ut i enda flere distribusjonskanaler. Vi er også i en fase der vi tester ut en rekke ulike produkttyper. I vår bransje er for eksempel ikke basilikum bare «basilikum», det er et bredt spekter av ulike varianter. Det samme med salater og bær. Mulighetene er mange, og vi må se hvilke produkter som gir best avkastning og som det er marked og etterspørsel etter. Vi må rett og slett vurdere hva det gir forretningsmessig mening å dyrke, sa han.
Næringsministeren inspirert
Under MTs besøk var også næringsminister Jan Christian Vestre til stede. Ministeren ble imponert av det han så og hørte – og av det han smakte.
– Dette var jo utrolig godt og «crispy», uttalte han under den obligatoriske prøvesmakingen.
Siden salatbladene kun er håndtert i tilnærmet sterile omgivelser og verken har stått i jord eller blitt eksponert for sprøytemidler, trenger de heller ikke å skyldes i vann før servering – og unngår dermed å bli «dvaske».
Et supplement til bonden – ikke en erstatning
Konseptet med vertikalt landbruk går hånd i hånd med tankegangen om bærekraftig matproduksjon. Der man kan produsere mat nærme forbruker, på et energieffektivt areal og uten bruk av sprøytemidler. Men både næringsministeren og Huser er krystallklare på at det ikke er snakk om enten tradisjonelt landbruk eller vertikalt landbruk, men både og.
– Tradisjonelt landbruk er veldig viktig. Jordbruksoppgjøret viste at vi verdsetter den norske bonden og vil bidra til gode kår for næringen, men jeg ser absolutt en plass for aktører som Onna Greens og vertikalt landbruk av den typen jeg ser her i Moss som et godt supplement til det jordbruket vi har fra før. Ikke minst er det spennende om vi kan produsere ting i Norge som vi ellers importerer, sa Vestre.
Norskproduserte jordbær midtvinters?
– Ja, der er vi enige med ministeren. Vi ser ikke på oss selv som en utfordrer til den norske bonden, mer til den utenlandske. Det er de store importvolumene vi i utgangspunktet har siktet oss inn på. mesteparten av salat og urter som forbrukes i Norge er importvarer som har lang transportvei. I et bærekraftsperspektiv ser vi en fordel i å flytte noen av disse volumene til oss. Og deler av året er det også produkter som ikke produseres i Norge i det hele tatt, sa Huser.
Om vi kommer dit at Onna også vil satse på norskproduserte jordbær midtvinters kan han ikke garantere.
– Men det er naturlig at vi også kikker litt nærmere på bær-markedet, og sånn sett er jordbær et godt alternativ å teste ut om vi kan ha en bærekraftig økonomisk produksjon av, sa Huser.
