Full fart på sjøen

Om artikkelen

Jushjørnet er levert av advokatene i Bauta advokatfirma AS. Co. Bauta er et advokatfirma spesialisert innen sjøtransport og havn, miljø og eiendom. Kompetanseområdene er satt sammen for å dekke juridiske områder som overlapper hverandre i stadig større grad. Denne artikkelen er skrevet av advokat Elisabeth Voldsund. elisabeth@bauta.no

De kommunale fartsforskriftene gitt med hjemmel i tidligere havne- og farvannslov oppheves samtidig fra 1. januar 2022. Disse erstattes til dels av fartsreguleringer i forskriften om statlige fartsgrenser på sjøen, samt eventuelt nye fartsforskrifter fra kommunene for fritidsfartøy i kommunens sjøområde.

Man har nå fått samlet fartsbegrensninger for næringsfartøy i en forskrift. Fartsreguleringene suppleres fortsatt av andre regler eks. bestemmelsen om sikker fart i sjøveisreglene 6, eller fartsgrenser satt i forbindelse med verneområder etter naturmangfoldloven.

Fartsregulering før og nå

Med den nye havne- og farvannsloven ble ansvaret for fartsregulering endret – kommunene fastsetter fartsgrenser kun for fritidsfartøy. Staten fastsetter fartsgrenser for både fritidsfartøy i hoved- og biled, og for næringsfartøy i hele farvannet.

Tidligere hadde man et system med en nasjonal fartsforskrift som fastsatte en aktsomhetsnorm, og en fartsgrense på 5 knop 50 meter fra badene som gjaldt over hele landet. Denne er videreført gjennom forskrift om fartsgrenser på sjøen av 19. april 2021.

I tillegg var det nå om lag 125 lokale fartsforskrifter fastsatt av kommunene. Disse forskriftene er som nevnt opphevet fra 1. januar 2022.

Det har vært gjennomført en rekke utredninger av fartsreguleringene for sjøtransporten. Blant annet har en nasjonal fartsgrense vært foreslått flere ganger. Når det gjelder næringsfartøy stilles det strenge krav til fører og det er iverksatt en rekke øvrige sjøsikkerhetstiltak. Behovet for fartsregulering melder seg derfor mest i spesifikke områder.

I utredningene har det blitt påpekt gjentatte ganger at regelverket er uoversiktlig, lite tilgjengelig og at det har vært store forskjeller fra kommune til kommune [1]. Med de nye endringene ser dette ut til å bedre seg for næringsfartøy som nå ikke lenger er inkludert i lokale forskrifter.

Grundig gjennomgang

Den nye statlige forskriften om fartsgrenser har ført til en del endringer for næringsfartøy. Ifølge høringsnotatet ønsket man i hovedsak å videreføre fartsgrensene fra de kommunale fartsforskriftene. Likevel er det kun fartsgrensene fra 39 kommuner som er tatt med i denne omgang.

Bakgrunnen for dette er at det er gjort en grundig vurdering av de enkelte fartsgrensene i de ulike kommunene. Man har videreført enkelte fartsgrenser uendret. I noen tilfeller har man endret fartsgrensen mht knop, avstand til land mv. eller man har kommet til at fartsgrensen ikke bør videreføres. Det er tatt hensyn til blant annet farvannets beskaffenhet sett i forhold til trafikktetthet og tid til grunnstøting, samt mulige skader fra kjølvannsbølger.

Noen steder har man beholdt fartsgrensen, men avgrenset den til å kun gjelde fritidsfartøy. Slik at fartsgrensen ikke lenger gjelder for næringsfartøy, eksempelvis i Frøya kommune. Noen steder har man endret fartsgrensen eks. i Stranda kommune og Herøy kommune.

I Oslo kommune er det nå 8 knop for næringsfartøy innenfor 150 meter fra land, øyer, holmer og skjær som er synlig over vannflaten av hensyn til sikker styrefart.

Høy hastighet er forbundet ikke bare med skade på liv og helse, men også på miljø og materielle verdier gjennom støy og bølgeskader. Samtidig må dette veies opp mot sikker styrefart for næringsfartøy.

Sanksjoner

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av fartsgrensene straffes med bot jf. forskrift om statlige fartsgrenser på sjø § 13-1. Det er også hjemmel for fengselsstraff dersom overtredelsen har skjedd på en slik måte at det inntrer eller oppstår fare for betydelig skade på liv, helse, miljø eller materielle verdier. Politiet håndhever forskriften.

Nasjonal fartsforskrift

Forskrift om fartsgrenser på sjøen av 19.april 2021 gir regler om krav til aktsomhet og ferdsel ved badeplasser. Reglene er videreført fra tidligere med krav om avstand og hastighet vedsteder med bading.

Aktsomhetsnormen er også videreført. Denne treffer bredere enn sjøveisregel 6 om sikker fart.

Uavhengig av fartsgrensen skal fartøyer utvise forsiktighet og avpasse farten etter sikt- og farvannsforholdene, fartøyets størrelse, konstruksjon og manøvreringsevne.

Farten skal ikke være så stor at det ved bølgeslag eller på annen måte oppstår fare, eller voldes skade eller ulempe. Her er ordlyden utvidet noe fra tidligere. Det ene er at også ulempe er tatt med. Det andre at omgivelsene som beskyttes er utvidet noe, slik at nå er også dyre- og fugleliv eksplisitt nevnt. Som tidligere beskyttes personer, andre fartøyer, strandlinjer, kaier, akvakultur og omgivelsene ellers.

Miljøhensyn har altså fått noe mer plass. Kombinert med at det er tilstrekkelig at bølgeslagene utgjør en ulempe, så kan det tenkes at terskelen kan være noe lavere for at farten er for høy. Noe som igjen kan være straffbart.

En generell nasjonal fartsgrense ble det heller ikke denne gangen, men man har i alle fall fått samlet alle fartsgrenser for næringsfartøy i den nye statlige forskriften om fart.

[1] Se blant annet Rapport om sikkerhet ved bruk av fritidsfartøy fra 2012