- Mye bra på grønn skipsfart
Regjeringspartiene og SV ble denne uken enige om en budsjettavtale for 2023. Avtalen innebærer gjennomslag for viktige saker for Maritimt Forum.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Eksempler på dette er differansekontrakter, samt en åpning for et CO2-fond. Det betydelige økte skattetrykket for næringslivet som ble foreslått av Sp og Ap, blir ikke ytterligere skjerpet.
- Det er mye bra og offensiv grønn industripolitikk i denne budsjettavtalen. Vi er først og fremst glade for at budsjettavtalepartnerne har lyttet til næringen og nå rigger seg for å innføre differansekontrakter, sier daglig leder i Maritimt Forum, Ivar Engan, på interesseorganisasjonens egne nettsider.
- I tillegg ser vi en villighet til å vurdere en CO2-fondsløsning. Dette er avgjørende dersom vi skal få til en storstilt oppskalering av grønn teknologi, legger Engan til.
Hånd i hånd
Enova styrkes med en økning på ytterligere 850 millioner kroner til klimatiltak. I tillegg er det lagt inn økte midler til grønn skipsfart på 35 millioner kroner. Ap, Sp og SV har også blitt enige om å fremme krav om lavutslipp til offshorefartøy fra 2025, og nullutslipp fra 2029.
- Strenge klimakrav og teknologiutvikling går hånd i hånd, så dette tiltaket er vi glade for. I tillegg til ytterligere dekarbonisering fra den norske offshoreflåten, vil dette føre til aktivitet ved norske verft, bestillinger fra norske utstyrsleverandører, ny teknologiutvikling og eksport, sier Engan.
Ekspertenhet må til
Det legges også opp til å utarbeide en innkjøps- og anskaffelsesstrategi for å sikre at miljøhensyn, kutt i klimagassutslipp og seriøsitet vektlegges i offentlig innkjøp.
- Vi skulle gjerne sett at partene hadde gått enda lenger, og etablerte en ekspertenhet for offentlige anskaffelser. Men dette er et steg i riktig retning, sammen med avsetningen til et åpenhetsregister. Staten handler varer og tjenester for 650 milliarder kroner hvert år. Den statlige innkjøpsmuskelen må brukes riktig for å sikre mest mulig verdiskaping i Norge, og at det satses på klimateknologi, sier Engan.
Glemt - igjen
- Utover dette ser vi nok en gang, at verftene blir glemt. Vi savner sårt en bevilgning, minst 10 mill. kroner, til å få i gang et samarbeid om standardfartøyer til Sjøforsvaret. Det er viktig for beredskapen at Forsvaret får flere fartøyer, og det vil være viktig for de norske verftene, legger han til.
Som i budsjettforslaget fra Sp og Ap så ligger de sentrale maritime rammevilkårene fast, også i budsjettavtalen med SV.
- Vi anerkjenner at det krevende tider, og vi er glade for at de sentrale rammevilkårene for maritim næring — som nettolønnsordningen og rederiskatteordningen — ligger fast. Vi skulle dog gjerne sett at regjeringen og budsjettpartner SV hadde fulgt opp sine lovnader om å styrke nettolønnsordningen nå, sier Engan.
SV har fått gjennomslag for å utsette 26. konsesjonsrunde til ut 2025. SV hadde i forrige budsjettrunde fått gjennomslag for å utsette 26. konsesjonsrunde ut 2022, og dette er dermed en forlengelse på tre år fra den opprinnelige enigheten.
- Næringen trenger forutsigbarhet og forutsigbare rammebetingelser. Derfor er det synd å utsette 26. konsesjonsrunde, for den petromaritime næringen som bygger bro til det grønne skiftet, sier Engan.
- Like bekymret
Regjeringen har også måtte tåle hard kritikk fra bedrifter over hele landet, etter at skatte- og avgiftsnivået ble foreslått betydelig skjerpet da forslag til statsbudsjett ble lansert i oktober. I budsjettavtalen med SV ligger det ikke inne noen ytterligere tilstramninger, men det kommer heller ingen lempelser.
- Selv om vi er noe letter av at budsjettavtalen ikke ytterligere skjerper skattetrykket, er vi like bekymret for totaliteten dette innebærer for maritim industri. Skattetrykket vi nå får vil øke usikkerheten og svekke fremtidsutsiktene for maritime bedrifter, sier Engan.
Budsjettavtalen mellom SV og regjeringspartiene sendes nå til behandling i Finanskomiteen og de øvrige fagkomiteene på Stortinget, hvor de tre partiene har flertall.
