Rekordår på Sjursøya
2021 ble det omlastet 287.946 TEU over Oslo Havn sine kaier. Dette er rekord – og en vekst på 10 prosent fra 2020.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Oslo Havn har nå cirka 50 prosent av containervolumene i Oslofjorden, om man også regner med Kristiansand Havn. I 2017 gikk 40 prosent av containerne over hovedstadshavna.
Det vil ta mange år – kanskje er det umulig – å røve førsteplassen denne uformelle rankingen. Når Oslo har over fire ganger så mange containere enn nummer to, Borg Havn, står konkurransen egentlig om å være en god nummer to.
Oversjøisk vokser
Havnedirektør i Oslo, Ingvar M. Mathisen forteller til Moderne Transport at siden havna etablerte containerterminalen på Sjursøya i 2015 og Yilport Oslo overtok driften der, har Oslo Havn hatt en vekst i antall TEUs på 47 prosent. I 2021 ble det omlastet 287.946 TEUs mot 261.596 i 2020, en vekst på 26.350 TEUs.
– Over flere år har shortseavolum, indikert ved 45 fots containere, stått for det meste av veksten. I 2021 er det imidlertid oversjølast, som har stått for mesteparten av veksten, nærmere bestemt cirka 19.000 TEUs.
Pilene peker opp
– Underliggende og langsiktige drivkrefter for fortsatt vekst, er svært sterke. Økte priser som følge av økte fraktkostnader og flaskehalser i sjøtransportens verdikjeder, utgjør en risiko for ytterligere vekst i 2022 og 2023. Vi tror imidlertid at tilsvarende økte fraktkostnader og flaskehalser for veitransport, kan balansere utviklingen, sier Mathisen.
I år – 300.000 TEUs
– Norske og europeiske myndigheters økte fokus på tiltak mot sosial dumping, og oppfølging og kontroll av regelverk og ambisjoner i transportsektoren, er kanskje det sterkeste og viktigste tiltaket for overføring fra vei til sjø. Tilsvarende vil overgangen mot nullutslippstransport over tid favorisere kollektive former for godstransport – sjø og bane – som er mer kostnads- og energieffektive. Oslo Havn har et optimistisk mål om at antall TEUs i 2022 runder 300.000. Det baserer seg på at de underliggende og langsiktige faktorene er sterkere enn effekten av økte fraktkostnader på kort sikt, fortsetter havnedirektøren.
Planlegger langsiktig
Mathisen bemerker at dette illustrerer hvorfor Oslo Havn før jul, ferdigstilte utvidelsen av containerterminalen: For å håndtere fremtidig vekst, nettopp for å være i forkant av den veksten som synes å vedvare.
– Yilport får om lag 1385 m² større areal enn tidligere. Containerhavna dekker nå et areal på nesten 164 dekar, som også omfatter depot for tomcontainer og skur til omlasting. Området skal brukes til en mer effektiv håndtering av containere, ved at man nå har plass til ytterligere tre elektriske stablekraner på gummihjul, Rubber Tyred Gantry cranes – RTG. I alt er det 11 stablekraner på terminalen, forteller Ingvar M. Mathisen.
Verdens første RTG havnekran kom sjøveien til Oslo i begynnelsen av desember 2004.
Pandemien har skylden
Under pandemien har flytrafikken og fergene hatt svært redusert aktivitet. Det syns naturlig nok også på statistikken for de to pandemiårene, 2020 og 2021.
Pandemien har ført til at Oslo Havn har hatt en volumreduksjon på cirka 750.000 tonn fra 2019 til 2021. Dette utgjør om lag 12 prosent nedgang fra 6,1 mill. tonn til 5,3 mill. Tonn. 600.000 tonn av reduksjonen kom i 2020 og ytterligere 150.000 tonn kom i 2021, får Moderne Transport opplyst.
– Volumet er nå på 2009–2010 nivå, det vil si nivået etter finanskrisen i 2008. Hovedforklaringen er covid-19. Cirka 80 prosent eller 600.000 tonn av reduksjonen i godsvolum, kan tilskrives effekter av covid-19. Hovedsakelig dreier det seg om flydrivstoff og fergegods grunnet, mens øvrig reduksjon er naturlig variasjon som følge av andre faktorer, avslutter Ingvar M. Mathisen i Oslo Havn.
